Alle virksomheter er forskjellige. Selv om det finnes en del råd og retningslinjer som gjelder for varsling og håndtering i alle virksomheter, finnes det mange ulike forhold som vil påvirke hvordan en slik prosess vil forløpe hos den enkelte virksomhet. Faktorer som alvorlighetsgrad, størrelse på virksomheten eller relasjoner mellom fornærmede, anklagede og ansvarspersoner vil også være med på å gjøre situasjonen, og de nødvendige tiltakene, forskjellig i ulike tilfeller. I denne øvelsen vil vi at dere skal se for dere hvordan en varslingssak kunne sett ut i deres virksomhet. Diskuter spørsmålene underveis, og se gjerne på rådene som er uthevet i kursiv.
Kollegaen deres, A, har blitt utsatt for gjentakende seksuell trakassering av B, en annen av kollegene deres. B har ved flere anledninger sendt A bilder og videoer med seksuelt innhold gjennom sosiale medier, noe hun har opplevd som svært ubehagelig. A har gitt B beskjed flere ganger om at hen må slutte, men dette skjer likevel bare oftere og oftere. A ønsker å varsle om hendelsene.
Hvem i virksomheten deres bør A varsle? Finnes det eventuelt alternative personer hen kan varsle til?
Dersom B har en nær relasjon til den A normalt sett skal varsle til, hvordan skal A gå fram? Er det andre A kan varsle til?
I mange tilfeller vil det være mest nærliggende å varsle om seksuell trakassering til daglig leder. Dersom det av ulike grunner er vanskelig å varsle til nettopp daglig leder, kan en i stedet ta kontakt med for eksempel verneombud, tillitsvalgte eller bedriftshelsetjenesten. På små arbeidsplasser, hvor alle arbeider relativt tett sammen, og det kanskje ikke finnes verken bedriftshelsetjeneste eller tillitsvalgte en kan henvende seg til, anbefaler vi å ta kontakt med styreleder eller andre medlemmer av styret. Det kan være hensiktsmessig å ha avklart dette ansvaret med styret på forhånd, og å sikre at styremedlemmene har god kunnskap om håndtering av varsler. Dersom det er vanskelig å varsle internt i virksomheten, eller varselet ikke blir tatt imot og behandlet på en tilfredsstillende måte, kan en varsle til eksterne aktører som fagforening eller LDO, eller en kan få gratis rådgivning hos Balansekunsts rådgivningstelefon.
Varselet har blitt mottatt, og A innkalles til et møte.
Hvilken informasjon bør være med i møteinnkallelsen, og hvordan bør møtet foregå? Hvordan kan A forberede seg til møtet på best mulig måte?
Innkallingen bør inneholde en beskrivelse av hensikten med møtet og informasjon om at en har rett til å ha med seg en tillitsperson på møtet. Under møtet bør arbeidsgiver informere om egen taushetsplikt og handlingsplikt. Handlingsplikten er arbeidsgivers plikt til å ta affære dersom det finnes forhold i virksomheten som kan true et forsvarlig arbeidsmiljø. Videre bør arbeidsgiver be fornærmede om å legge fram sin versjon av saken, og eventuelle konsekvenser de påståtte hendelsene har fått for fornærmede. Jo mer presist fornærmede kan fortelle om hendelsesforløp, tidsperspektiv etc, jo bedre. Arbeidsgiver bør forhøre seg om hvorvidt det finnes bevis for trakasseringen, og om det finnes vitner. Til sist bør det gjøres en forventningsavklaring med den fornærmede: Hva ønsker varsleren at varselet skal føre til, og er det noe arbeidsgiver kan gjøre for varsleren mens saken pågår? Det er viktig at det føres referat fra møtet.
For å forberede seg til møtet kan fornærmede notere hendelsesforløp, tid og sted og hvordan hen reagerte på hendelsene. Det er også lurt å spare på eventuelle bevis som kan framlegges.
Møtet avholdes, og A blir bedt om å gi et mest mulig nøyaktig bilde av situasjonen: Hvor ofte og når har det skjedd? Finnes der bevis som kan bekrefte trakasseringen og As egen reaksjon på tilnærmelsene? A forteller, og legger fram de digitale bevisene på trakasseringen. Hen blir deretter spurt om hvordan hen tenker at prosessen videre skal forløpe, hva hen forventer at utfallet vil bli, og om hen ønsker noen form for tilrettelegging mens saken pågår. A svarer at hen ønsker å ha minst mulig med B å gjøre framover, og at hen særlig ønsker å unngå å måtte forholde seg til B mens varslingssaken pågår.
Er det andre ting som kunne vært tatt opp under møtet? Hva kan gjøres for å imøtekomme As ønske om å unngå B mens saken behandles?
B innkalles til møte. Hen får samtidig beskjed om at hen pålegges hjemmekontor til saken er avsluttet, for å oppfylle As ønske om minst mulig kontakt med B mens saken er under behandling.
Hva bør dette møtet inneholde? Hvordan bør den anklagede part behandles?
Også den anklagede kan ha med seg en tillitsperson i møtet, og har rett til å få vite hvem som har framsatt varselet. Arbeidsgiver ber anklagede om å fortelle sin versjon av saken - hvilken sammenheng de påståtte hendelsene skjedde i, om det var andre tilstede og hvordan hen opplevde hendelsene. Dersom det er enighet om at hendelsene har funnet sted bør arbeidsgiver spørre anklagede om hen forsto at fornærmede opplevde det som krenkende eller ubehagelig. Til slutt bør arbeidsgiver gjøre rede for videre fremdrift i saken.
Under møtet får B vite hvem som har varslet, og hva varslet dreier seg om. B bekrefter at hen har sendt bildene og videoene, men sier at hele saken er en misforståelse, og at hen har sendt dette på tull. B legger til at han og A har en relasjon som åpner for denne typen humor.
Hva tenker dere om Bs forklaring? Hvordan blir prosessen videre nå?
Her er anklagede og fornærmede enige om hendelsesforløp, men har forskjellig opplevelse av hendelsene. Det er alltid fornærmedes opplevelse som vektlegges i trakasseringssaker, og anklagedes opplevelse er derfor mindre relevant i denne saken. Videre i saken bør arbeidsgiver vurdere bevisene som finnes, ta stilling til om det skal innkalles eventuelle vitner og deretter konkludere i skyldspørsmålet.
A har ikke ønsket å gå i dialog med B, så dette er derfor ikke aktuelt. De digitale bevisene er tydelige, og det er ikke så aktuelt å finne vitner i denne saken. At B ikke hadde som hensikt å seksuelt trakassere, endrer ikke på saken. Loven krever ikke at anklagede har hatt til hensikt å trakassere i skyldspørsmål. Det konkluderes med at det er overveiende sannsynlig at den seksuelle trakasseringen har funnet sted.
Hvilke faktorer bør vurderes for å komme fram til en passende reaksjon i saken? Hvilke(n) reaksjon(er) vil være naturlig(e)?
Reaksjoner må alltid stå i forhold til alvoret i saken. Her må det gjøres en konkret vurdering i de enkelte sakene. for å vurdere alvoret i en sak, bør en legge følgende til grunn:
- Er det snakk om oppførsel som den anklagede burde ha skjønt at er trakasserende?
- Er det snakk om oppførsel som tydelig bryter med reglene?
- Er det skjeve maktforhold mellom partene?
- Er det snakk om gjentatte episoder?
- Hvor berørt er den utsatte? Har hendelsen/oppførselen skapt noen virkninger?
- Vil den utsatte og anklagede måtte omgås videre? Vil det skape utfordringer?
Den minst inngripende sanksjonen man kan gi der hvor man vurderer at regelbrudd/seksuell trakassering har skjedd er en samtale med tydelig korreks og advarsel om oppsigelse. For den utsatte kan det å bli tatt på alvor, og å vite at den som har trakassert blir konfrontert med dette, i noen tilfeller være nok. Dersom det er snakk om tydelige regelbrudd, med skjeve maktforhold og der den anklagede burde visst bedre, kan det være aktuelt med en form for utestengelse, eventuelt midlertidig, eller flytting eller fratakelse av ansvar.