Caser om varsling av seksuell trakassering

Mia er leder ved et stort teater. I dag har hun mottatt varsel fra Esther som hevder å ha vært vitne til at Mikael har utsatt Jana for seksuell trakassering. Mikael og Jana spiller mot hverandre i et stykke. Etter endt øvelse i går skal Esther ha sett Mikael være svært fysisk påtrengende mot Jana, noe hun gjorde synlig motstand mot.

Hva er det første Mia bør gjøre?

Mia tar raskt kontakt med Jana, og forteller om varselet. Jana bekrefter at det som er varslet om har funnet sted, og uttrykker at hun ønsker at leder går videre med saken. Mia avtaler å ha et møte med Jana samme dag, og orienterer om at hun kan ha med seg en tillitsperson på møtet. Under møtet ber hun Jana om å redegjøre mest mulig presist om tid og sted for hendelsen, om eventuelle vitner, hendelsesforløp og hennes egen reaksjon da det hendte. Jana forteller at Mikael smøg seg inntil henne, og befølte henne i skrittet etter øvelsen. Hun reagerte med å forsøke å fjerne hendene hans og å komme seg unna ham. Hun reagerte ikke verbalt. I tillegg til varsleren, oppgir Jana at hun tror at Aksel, en annen kollega, kan ha fått med seg hva som skjedde. Videre gir hun uttrykk for at hun er usikker på om hun vil være komfortabel med å jobbe tett med Mikael igjen. Mia skriver referat, og bestemmer seg for å være nøye med å gjøre det gjennom hele denne saken.

Hva blir neste steg i prosessen for Mia?

Mia innkaller Mikael til et møte kort tid etter møtet med Jana. Også Mikael får beskjed om at han kan ha med seg en tillitsperson. Mikael stiller seg uforstående til saken. I stykket de spiller er Jana og Mikael sammen, og det som skjedde etter øvelsen handlet om utprøvelse av roller heller enn noe personlig mellom skuespillerne. Dessuten motsatte hun seg ikke, hun sa ingenting for å få ham til å stoppe. At han skal ha tatt Jana i skrittet mener han er ren løgn. Mikael er sikker på at Esther og Jana rotter seg sammen mot ham av personlige årsaker.

Hva gjør Mia nå?

Siden Mikael og Jana har en ulik oppfatning om hva som har skjedd, ønsker Mia å snakke med både Esther og Aksel for å få tydelige vitneutsagn. Hver for seg innkalles de raskt til et møte med Mia. Esther utdyper det hun fortalte gjennom varselet. Aksel forteller at han også fikk med seg det som hendte, og gjengir hendelsen på en måte som stemmer overens med det både Esther og Jana har fortalt.

Hva blir neste steg i prosessen?

På bakgrunn av vitneutsagnene, vurderer Mia at det er hold i påstandene. Jana har uttrykt at hun opplever ubehag ved å skulle jobbe tett med Mikael framover, og hun har ikke uttrykt ønske om å gå i dialog med ham i forbindelse med denne saken. Mia setter øvelsene som involverer Mikael og Jana på vent mens hun vurderer hvilke konsekvenser saken bør få. Hun vurderer om Mikael skal få en skriftlig advarsel, om han skal flyttes innad i virksomheten så Jana ikke lenger må samarbeide med ham eller om han skal få oppsigelse.

Hva tenker dere at Mia bør foreta seg nå?

Mia bestemmer at Mikael ikke lenger skal få spille mot Jana, og flytter ham over til en annen produksjon. Han får også skriftlig varsel om at han risikerer oppsigelse dersom liknende gjentar seg. Denne reaksjonen, med begrunnelse, sendes skriftlig til både Mikael og Jana. Mia tar initiativ til å lage en oppfølgingsplan for dem begge to. Saken dokumenteres i teaterets helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Noah er nyansatt i en midlertidig deltidsstilling hos et kunstgalleri med totalt tre ansatte. De to kollegene hans, Linn som er leder for galleriet og Amir som jobber som kurator, er begge omtrent 20 år eldre enn ham, har lang fartstid i bransjen og et relativt stort nettverk av anerkjente bransjefolk. De er begge fast ansatte i fulltidsstillinger. Selv er Noah helt i begynnelsen av karrieren

En anerkjent kunstner har utstilling i galleriet. Eva har samarbeidet med begge kollegene til Noah tidligere, er omtrent på deres alder og er en del av begges private omgangskrets. Hun kjenner ikke Noah fra før. Alle de tre ansatte ved galleriet har vært involvert i arbeidet med utstillingen den siste tiden. Under møter mellom de galleriansatte og Eva i forbindelse med arbeidet, har Eva kommet med noen seksuelt ladde kommentarer til Noah. Han har opplevd dette som litt ubehagelig, men tenkt at dette er sleivete kommentarer han ikke vil bry seg stort med. Han er opptatt av å skape en god profesjonell relasjon til Eva, og har forsøkt å holde en vennlig tone med henne til tross for kommentarene. Linn og Amir har humret litt av kommentarene fra Eva, og tilsynelatende ikke brydd seg stort om dette.

I kveld er det åpning av utstillingen. Det blir servert alkohol, og lokalet er fylt med mennesker: i hovedsak Evas venner og kolleger, personer som Noahs kolleger stort sett kjenner og få som Noah har møtt tidligere.

Eva vier en del oppmerksomhet til Noah utover kvelden. Hun introduserer ham for andre bransjefolk, og tar initiativ til å inkludere ham i samtaler. Noah synes det er litt stas, men er samtidig litt på vakt, på grunn av de slibrige kommentarene Eva har kommet med tidligere. De står ved siden av hverandre under samtale med gjester, og Eva blir mer og mer fysisk overfor Noah. Han forsøker på en forsiktig måte å vri seg unna, mens hun stryker ham lett over ryggen. Noah kjenner etter hvert at hånda hennes beveger seg ned til rumpa hans, og hun tar et fast grep om den. Noah flytter seg til en annen del av rommet. Han vil gå hjem, men som ansatt må han bli værende til arrangementet er over.

Dagen etter våkner Noah og ser at han har fått en venneforespørsel fra Eva på Facebook. Han tenker på gårsdagen, og bestemmer seg for at han vil varsle om hendelsene. Men hvordan skal han gå fram? Hvem skal han varsle til når Eva står i en så nær relasjon til begge kollegene? Og hvilket ansvar har galleriet som arbeidsgiver i denne saken?

Hvilke råd vil du gi til Noah?

Dagen etter utstillingsåpningen mottar Linn en mail fra Noah hvor han forteller om ubehagelig seksuelt ladet oppmerksomhet fra Eva under arbeidet med utstillingen, og særlig under utstillingsåpningen.

Linn synes dette er en vanskelig sak. Hun har lagt merke til at Eva har gitt Noah litt ekstra mye oppmerksomhet, men har ikke oppfattet dette som grenseoverskridende. Dessuten er hun vant til at Eva, og andre bekjente i bransjen, har en fri holdning når det gjelder flørting. Linn er også usikker på hvordan hun skal gå fram når varselet er rettet mot en ekstern aktør, og attpåtil en person hun har en ikke bare profesjonell relasjon til.

Hvilke råd vil du gi til Linn?

Eva tror ikke sine egne ører når hun blir innkalt til et møte hos galleriet etter at det har kommet et varsel mot henne etter utstillingsåpningen for noen dager siden. For det første: Hva har galleriet med saken å gjøre? Hun er da ikke ansatt der? For det andre er dette blåst helt ut av proporsjoner. Ja, hun liker å flørte, og tar gjerne initiativet til det. Men det er jo bare sånn hun er! Alle vet jo det! Dessuten var Noah med på det. Han tok villig imot invitasjonen til å stå tett sammen med henne under utstillingsåpningen. Og da flørtingen startet tidligere i arbeidsprosessen, var det tydelig at han smilte og ble smigret av det. Hun gir tydelig uttrykk for disse tingene under møtet hos galleriet.

Det er tydelig at Eva og Noah oppfatter situasjonen forskjellig. Hvordan kan denne situasjonen løses på best mulig måte?

Alle virksomheter er forskjellige. Selv om det finnes en del råd og retningslinjer som gjelder for varsling og håndtering i alle virksomheter, finnes det mange ulike forhold som vil påvirke hvordan en slik prosess vil forløpe hos den enkelte virksomhet. Faktorer som alvorlighetsgrad, størrelse på virksomheten eller relasjoner mellom fornærmede, anklagede og ansvarspersoner vil også være med på å gjøre situasjonen, og de nødvendige tiltakene, forskjellig i ulike tilfeller. I denne øvelsen vil vi at dere skal se for dere hvordan en varslingssak kunne sett ut i deres virksomhet. Diskuter spørsmålene underveis, og se gjerne på rådene som er uthevet i kursiv.

Kollegaen deres, A, har blitt utsatt for gjentakende seksuell trakassering av B, en annen av kollegene deres. B har ved flere anledninger sendt A bilder og videoer med seksuelt innhold gjennom sosiale medier, noe hun har opplevd som svært ubehagelig. A har gitt B beskjed flere ganger om at hen må slutte, men dette skjer likevel bare oftere og oftere. A ønsker å varsle om hendelsene.

Hvem i virksomheten deres bør A varsle? Finnes det eventuelt alternative personer hen kan varsle til?

Dersom B har en nær relasjon til den A normalt sett skal varsle til, hvordan skal A gå fram? Er det andre A kan varsle til?

I mange tilfeller vil det være mest nærliggende å varsle om seksuell trakassering til daglig leder. Dersom det av ulike grunner er vanskelig å varsle til nettopp daglig leder, kan en i stedet ta kontakt med for eksempel verneombud, tillitsvalgte eller bedriftshelsetjenesten. På små arbeidsplasser, hvor alle arbeider relativt tett sammen, og det kanskje ikke finnes verken bedriftshelsetjeneste eller tillitsvalgte en kan henvende seg til, anbefaler vi å ta kontakt med styreleder eller andre medlemmer av styret. Det kan være hensiktsmessig å ha avklart dette ansvaret med styret på forhånd, og å sikre at styremedlemmene har god kunnskap om håndtering av varsler. Dersom det er vanskelig å varsle internt i virksomheten, eller varselet ikke blir tatt imot og behandlet på en tilfredsstillende måte, kan en varsle til eksterne aktører som fagforening eller LDO, eller en kan få gratis rådgivning hos Balansekunsts rådgivningstelefon.

Varselet har blitt mottatt, og A innkalles til et møte.

Hvilken informasjon bør være med i møteinnkallelsen, og hvordan bør møtet foregå? Hvordan kan A forberede seg til møtet på best mulig måte?

Innkallingen bør inneholde en beskrivelse av hensikten med møtet og informasjon om at en har rett til å ha med seg en tillitsperson på møtet. Under møtet bør arbeidsgiver informere om egen taushetsplikt og handlingsplikt. Handlingsplikten er arbeidsgivers plikt til å ta affære dersom det finnes forhold i virksomheten som kan true et forsvarlig arbeidsmiljø. Videre bør arbeidsgiver be fornærmede om å legge fram sin versjon av saken, og eventuelle konsekvenser de påståtte hendelsene har fått for fornærmede. Jo mer presist fornærmede kan fortelle om hendelsesforløp, tidsperspektiv etc, jo bedre. Arbeidsgiver bør forhøre seg om hvorvidt det finnes bevis for trakasseringen, og om det finnes vitner. Til sist bør det gjøres en forventningsavklaring med den fornærmede: Hva ønsker varsleren at varselet skal føre til, og er det noe arbeidsgiver kan gjøre for varsleren mens saken pågår? Det er viktig at det føres referat fra møtet.

For å forberede seg til møtet kan fornærmede notere hendelsesforløp, tid og sted og hvordan hen reagerte på hendelsene. Det er også lurt å spare på eventuelle bevis som kan framlegges.

Møtet avholdes, og A blir bedt om å gi et mest mulig nøyaktig bilde av situasjonen: Hvor ofte og når har det skjedd? Finnes der bevis som kan bekrefte trakasseringen og As egen reaksjon på tilnærmelsene? A forteller, og legger fram de digitale bevisene på trakasseringen. Hen blir deretter spurt om hvordan hen tenker at prosessen videre skal forløpe, hva hen forventer at utfallet vil bli, og om hen ønsker noen form for tilrettelegging mens saken pågår. A svarer at hen ønsker å ha minst mulig med B å gjøre framover, og at hen særlig ønsker å unngå å måtte forholde seg til B mens varslingssaken pågår.

Er det andre ting som kunne vært tatt opp under møtet? Hva kan gjøres for å imøtekomme As ønske om å unngå B mens saken behandles?

B innkalles til møte. Hen får samtidig beskjed om at hen pålegges hjemmekontor til saken er avsluttet, for å oppfylle As ønske om minst mulig kontakt med B mens saken er under behandling.

Hva bør dette møtet inneholde? Hvordan bør den anklagede part behandles?

Også den anklagede kan ha med seg en tillitsperson i møtet, og har rett til å få vite hvem som har framsatt varselet. Arbeidsgiver ber anklagede om å fortelle sin versjon av saken - hvilken sammenheng de påståtte hendelsene skjedde i, om det var andre tilstede og hvordan hen opplevde hendelsene. Dersom det er enighet om at hendelsene har funnet sted bør arbeidsgiver spørre anklagede om hen forsto at fornærmede opplevde det som krenkende eller ubehagelig. Til slutt bør arbeidsgiver gjøre rede for videre fremdrift i saken.

Under møtet får B vite hvem som har varslet, og hva varslet dreier seg om. B bekrefter at hen har sendt bildene og videoene, men sier at hele saken er en misforståelse, og at hen har sendt dette på tull. B legger til at han og A har en relasjon som åpner for denne typen humor.

Hva tenker dere om Bs forklaring? Hvordan blir prosessen videre nå?

Her er anklagede og fornærmede enige om hendelsesforløp, men har forskjellig opplevelse av hendelsene. Det er alltid fornærmedes opplevelse som vektlegges i trakasseringssaker, og anklagedes opplevelse er derfor mindre relevant i denne saken. Videre i saken bør arbeidsgiver vurdere bevisene som finnes, ta stilling til om det skal innkalles eventuelle vitner og deretter konkludere i skyldspørsmålet.

A har ikke ønsket å gå i dialog med B, så dette er derfor ikke aktuelt. De digitale bevisene er tydelige, og det er ikke så aktuelt å finne vitner i denne saken. At B ikke hadde som hensikt å seksuelt trakassere, endrer ikke på saken. Loven krever ikke at anklagede har hatt til hensikt å trakassere i skyldspørsmål. Det konkluderes med at det er overveiende sannsynlig at den seksuelle trakasseringen har funnet sted.

Hvilke faktorer bør vurderes for å komme fram til en passende reaksjon i saken? Hvilke(n) reaksjon(er) vil være naturlig(e)?

Reaksjoner må alltid stå i forhold til alvoret i saken. Her må det gjøres en konkret vurdering i de enkelte sakene. for å vurdere alvoret i en sak, bør en legge følgende til grunn:

• Er det snakk om oppførsel som den anklagede burde ha skjønt at er trakasserende?
• Er det snakk om oppførsel som tydelig bryter med reglene?
• Er det skjeve maktforhold mellom partene?
• Er det snakk om gjentatte episoder?
• Hvor berørt er den utsatte? Har hendelsen/oppførselen skapt noen virkninger?
• Vil den utsatte og anklagede måtte omgås videre? Vil det skape utfordringer?

Den minst inngripende sanksjonen man kan gi der hvor man vurderer at regelbrudd/seksuell trakassering har skjedd er en samtale med tydelig korreks og advarsel om oppsigelse. For den utsatte kan det å bli tatt på alvor, og å vite at den som har trakassert blir konfrontert med dette, i noen tilfeller være nok. Dersom det er snakk om tydelige regelbrudd, med skjeve maktforhold og der den anklagede burde visst bedre, kan det være aktuelt med en form for utestengelse, eventuelt midlertidig, eller flytting eller fratakelse av ansvar.