Begrepet flerkulturell beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel barn av innvandrere eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn, eller personer med urfolksbakgrunn. Et beslektet begrep, third culture kids, setter ord på hvordan mange opplever å være både innenfor og utenfor majoritetskulturen i Norge, og innenfor og utenfor kulturen i familiens hjemland, og at det å vokse opp mellom ulike kulturer skaper en tredje kultur blant flerkulturelle. Begrepet ble først brukt av forskerne John og Ruth Useem på 1950-tallet. De beskrev mennesker som opplever ulike standarder for mellommenneskelig atferd, arbeidsrelaterte normer, koder for livsstil, perspektiver og kommunikasjon (Aon Raza Naqvi (red.) Third Culture Kids, 2019).
Begreper som flerkulturell, innvandrerbakgrunn, synlig minoritetsetnisk og melaninrik brukes ofte litt om hverandre. Det kan være nyttig å skille mellom flerkulturell som et samlebegrep for alle med tilhørighet til mer enn majoritetskulturen, og for eksempel melaninrik eller synlig minoritetsetnisk. En samisk person, en person med familie fra Polen, en person med thailandsk mor og en person med foreldre fra Gambia kan alle regnes som flerkulturelle, og kan ha noen erfaringer til felles. De vil samtidig kunne møte ulike former for fordommer – eksempelvis samehets, fordommer mot øst-europeere, anti-asiatisk rasisme og anti-svart rasisme. I noen settinger kan det derfor være relevant å bruke mer presise begreper enn ‘flerkulturell’ for å synliggjøre ulike erfaringer i den store gruppen flerkulturelle. Slike likheter og forskjeller er det også nyttig å være bevisst på i arbeid med representasjon og mangfold.