En leder som blir gjort oppmerksom på kritikkverdige forhold i virksomheten har handlingsplikt og må ta saken på alvor.
Det skal være lav terskel for å si i fra om hvordan man har det på jobb. Mindre alvorlige saker kan ofte løses ved at leder går i dialog med dem det gjelder. Også mer alvorlige saker kan løses ved at leder går i dialog med partene, innhenter informasjon, og der det skjedd noe kritikkverdig gir leder en tydelig beskjed eller advarsel til den omvarslede.
Dersom det foregår trakassering som er så alvorlig at den kan rammes av straffeloven skal arbeidsgiver, i samråd med den som er rammet, vurdere å politianmelde saken. Dersom den utsatte ønsker å politianmelde, skal man ikke foreta en intern granskning da dette i verste fall kan føre til bevisforspillelse.
Den som håndterer saken må snakke med partene, hver for seg. Både varsler og omvarslede har lov til å ha med seg en støtteperson i møtene. Dersom parten(e) har oppgitt vitner, bør de innkalles til samtaler for å avklare om de har vært vitne til påståtte hendelser. Hvis partene skal gå i dialog, bør det være fordi den som har varslet har ønsket det.
Den som håndterer saken må skrive referat fra alle møter, og må sørge for et rask prosess der partene er godt informert om plan for fremgang i saken. Den som håndterer varselet har taushetsplikt, men får en handlingsplikt hvis hen får kunnskap om trakassering som kan true et forsvarlig arbeidsmiljø.
Den som håndterer varselet og undersøker saken må vurdere og konkludere i saken, og må videre vurdere hvilke sanksjoner som skal benyttes dersom den omvarslede har brutt retningslinjene.
Man vil normalt ikke kunne gi reaksjoner mot personer som har en mer perifer relasjon til arbeidsgiver/oppdragsgiver enn de som er nevnt over. Den som skal behandle varselet må vurdere om den som det varsles mot kan granskes eller sanksjoneres.
Mulige sanksjoner er:
Begge/alle parter i saken skal få informasjon om konklusjon i saken, og målet er forsoning og gjenoppretting av et forsvarlig arbeidsmiljø.