Tilrettelegging

Å tilrettelegge kan handle om å gjøre miljøet tilgjengelig for personer med ulike funksjonsvariasjoner. Det kan også handle om å legge til rette for ulike religiøse skikker, ulik matkultur, tilrettelegging av toalett og garderober for transpersoner eller å legge til rette for å kombinere jobb og foreldre- eller pårørenderolle. Fellesnevneren for all tilrettelegging er å ta høyde for at folk er forskjellige og møte personer med åpenhet og fleksibilitet.

• Hvordan kan arbeidstaker si ifra om behov for tilrettelegging? Er dette godt kjent blant de ansatte?

• Har dere rutiner for samtaler om tilrettelegging? Ved oppstart?

• Er lokalene universelt utformet eller tilgjengelige for bevegelseshemmede, synshemmede og hørselshemmede?

• Hvor enkelt er det å søke om, og få innvilget, fri fra jobb til behandling eller rehabilitering?

• Hvor enkelt er det å søke om fri til religiøse høytider?

• Er toaletter og garderober tilgjengelige for alle kjønn? Er toalettene nødt til å være kjønnsdelt?

• Tas det hensyn til allergier og ulike livssyn eller religiøse skikker ved matservering?

• Er uniformer tilpasset et mangfold av kjønnsuttrykk og kropper, gravide og ulike typer funksjonsnedsettelser?

• Har dere rutiner for samtale om tilrettelegging under svangerskap, barseltid og ved tilbakekomst etter foreldrepermisjon?

• Er det mulig å legge til rette for fleksibel arbeidstid?

• Er timelister, turnuser og møtevirksomhet utformet slik at det gir de ansatte forutsigbarhet?

• Er det (indirekte) forventet at man skal jobbe overtid? Er det (indirekte) forventet at man skal svare på mail på fridager eller etter arbeidstid?

• Er det mye reising i jobben? Er det noen som ikke har mulighet til dette og hvilke konsekvenser får dette for deres arbeidsoppgaver?

• Er det mulighet for bruk av hjemmekontor ved behov?

Begrepene tilgjengelighet og universell utforming handler om at miljøet utformes slik at funksjonshemmede kan delta – både fysiske omgivelser, organisering av aktivitet og digitale løsninger. Der tilgjengelighet kan handle om særløsninger rettet mot funksjonshemmede, handler universell utforming i stedet om løsninger som kan brukes av alle. Altså løsninger som er universelle.

Alle nettsider, apper og automater rettet mot allmennheten må være universelt utformede. Ny lov for universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1.1.2021, og krever at alle eksisterende IKT-løsninger er universelt utformede. Nye IKT-løsninger må være tilgjengelige for alle innen 1.1.2022. Ved brudd på plikten risikerer arbeidsgiver å bli klaget til Diskrimineringsnemnda.

Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle. Tenk for eksempel på hvordan beskjeder over høyttaleranlegg er nødvendig for blinde, men nyttig for alle. Løsninger for bevegelseshemmede, slik som automatisk døråpner og ramper, er til gagn for alle som triller barnevogn eller har med seg sykkel. Teknologien bak trillekofferter var opprinnelig utviklet for funksjonshemmede, men er i dag til glede for alle.

Noen grep for tilgjengelighet koster litt penger, noen løsninger krever oppussing og koster mye. Tilgjengelighet på sosiale medier er derimot ofte gratis. I tilfeller der man ikke har økonomi til å fjerne barrierer, kan man engasjere seg for tilgjengelighet og universell utforming ved å delta i høringer og politiske prosesser. Du kan for eksempel være en pådriver for å få på plass nasjonale tilskuddsmidler for universell utforming.

Mangfoldsbevisst rekruttering fordrer tilgjengelige lokaler og tilgjengelig organisering av arbeidsplassen. Her kan du lese om det offentlige tilbudet funksjonsassistanse (ekstern lenke) for arbeidstakere med sensoriske og fysiske funksjonsnedsettelser. Ordningen dekker lønnsutgifter til en assistent som kan bidra med praktisk hjelp til gjøremål som av- og påkledning, i lunsjen, kopiering, på tjenestereise med mer. For synshemmede arbeidstakere finnes en ordning for lese- og skrivesekretærhjelp.

Det er viktig å huske at funksjonshemninger inkluderer psykososiale funksjonshemninger, og usynlige funksjonshemninger. Vær for eksempel bevisst på hvordan møtekultur kan påvirke ulike mennesker på ulike vis. Samtaler om tilrettelegging og ulike behov er dermed viktig.

Les og reflekter over egen virksomhet.Sjekkliste for tilgjengelighetEr du arrangør og vil sikre god tilgjengelighet? Norske Kulturarrangører bistår gjennom ordningen Tilgjengelighetsmerket (ekstern lenke).

I tillegg til fysiske barrierer møter mange funksjonshemmede også sosiale barrierer i form av fordommer, manglende kunnskap, og nedlatende og fiendtlige holdninger. Begrepet funkofobi setter ord på hvordan funksjonshemmede blir utsatt for fordommer og systemisk diskriminering som gruppe. Funksjonshemmede blir ofte sett på i et omsorgsperspektiv som syke og hjelpetrengende, og ikke i et rettighetsperspektiv som mennesker som begrenses på grunn av barrierer som diskriminering og mangel på likestilling og tilrettelegging, skriver Unge Funksjonshemmede.

En holdningsundersøkelse fra 2019 viste at mange ikke tror funksjonshemmede utsettes for diskriminering. Kun 6 % svarer at de tror funksjonshemmede utsettes for hatprat (Tyldum, 2019). I realiteten har 1 av 3 personer med funksjonsnedsettelse opplevd en eller flere former for hatytringer rettet mot seg (Olsen m.fl., 2016). Kun 7 % av offentlige bygg er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Les mer om funksjonsnormer og funksjonshemmende barrierer i Balansekunsts nettkurs. Nettkurs om funksjonsnormer